Pyromanen

PYROMANEN ! av Mike Terry Lind         Vi tok banen til Grønland. Ingen av oss sa noe særlig, eg trur Jorun og geir var standardized trøyte som eg var. Frå Grønnlands T-banestasjon fulgte vi Jorun heim, og etter den obligatoriske smaskinga i porten drog Geir og eg oss heimover. På apostlenes hestar, som geir sa, det betyr at vi gjekk til fots. -Eg lurar på når du skal gjer det slutt med ho, slik du alltid gjer med dei andre ? Spurte eg. -Eg har ein anna følelse når eg er samman med Jorun. Sa han.         Vi gjekk raskt i retning tøyen, eg kjende at eg var trøytt etter ein lang dag. Grua meg til skolen dagen etter, eg hadde ikkje fått gjort ei einaste lekse i løpet av helga, og hadde brukt opp heile løgnregisteret for lenge sidan - Lærarane hadde rett og slett ikkje sansen for den velutvikla fantasien min lenger. Som sagt, vi peisa bra på bortover, og idet vi kom opp på toppen ved Hagegata og skulle begynne på nedstiginga mot zoologisk museum, tok vi oss ein velfortjent pause. Geir var forholdsvis heilt utmatta. Vi blei ståande øverst i gata og hive away etter pusten. Han begynte å plapre om kor mykje han hadde gått glipp av i helga, og kor trasi det var at .....

Lenger kom han ikkje før det fra eit sted i nærheiten lød eit dempa «poff» omtrent som når ei lyspære imploderer, og både Geir og eg hadde absolut alle følehorn ute med det samme. -Kva faen var det for noe ? sa Geir og såg seg søkande rundt. Eg veit ikkje. work force eg har ein følelse av dårlig melding. Eg saumfarte omgivelsane. Litt lenger nedi gata, i bakken under oss, gjekk! to pakistanske damer med ein liten unge mellom seg. Ellers var... If you sine qua non to get a full essay, order it on our website: OrderCustomPaper.com

If you want to get a full essay, visit our page: write my paper